Oppdatert: 23. juli 2012
Miljøgifter førte til at vandrefalken nær ble utryddet i Norge. Nå er situasjonen langt lysere for verdens raskeste rovfugl.
Utbredelsen av vandrefalk gikk kraftig tilbake i Norge og de andre nordiske landene fra 1950-tallet. Arten var nær utryddelse. Hovedårsaken var landbrukets anvendelse av miljøgiften DDT mot insekter. Spredning av giften i næringskjeden rammet vandrefalken både i sine leveområder her til lands og på overvintringsområdene i sørvestlige Europa. Rovfugler befinner seg i toppen av næringskjeden og blir utsatt for miljøgifter gjennom å spise byttedyr. Som en konsekvens av de høye konsentrasjonene av DDT og andre miljøgifter i naturen, la vandrefalken egg med tynnere og skjørere skall. Dette førte ofte til at eggene ble ruget i stykker og overlevelsen av fugleunger sank dramatisk.
I 1970-årene ble det forbudt i å bruke DDT i en rekke land i verden, Norge inkludert. Mindre bruk av miljøgifter har hatt mye å si for at bestandene av rovfuglene igjen øker.
Ny rapport
Siden 1992 har overvåking av miljøgifter i rovfuglegg vært en del av Program for terrestrisk naturovervåking (TOV). Tendensen i de siste rapportene har vist at verdiene av miljøgifter blir mindre og mindre, og det er også hovedkonklusjonen i den siste rapporten som ble utgitt i mars. Rapporten er utført av Norsk institutt for naturforskning (NINA) på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning (DN).
– Vandrefalken holdt på å dø ut i Norge og Sverige på 1960- og 70-tallet. Nå ser vi at bestandene øker over hele landet, noe som er svært gledelig. Dette henger sammen med bedringen i miljøgiftsituasjonen, sier seniorrådgiver Reidar Hindrum i Direktoratet for naturforvaltning.
Presset hubro
Artsfrender som hønsehauk, spurvehauk, tårnfalk og dvergfalk er også mindre påvirket av de «klassiske» miljøgiftene som DDT og PCB. Fortsatt er det usikkert i hvor stor grad rovfuglene er påvirket av «nye» miljøgifter som bromerte flammehemmere (BFR) og perfluorerte stoffer (PFAS). Det er imidlertid klare tendenser til at nivåene av BFR er på vei nedover. For PFAS må det mer kartlegging til før en kan konkludere med noe.
Situasjonen for rovfugler i Norge sett under ett er positiv, men det finnes unntak. Hubroen er rødlistet og bestanden ser ut til å ha gått kraftig tilbake over hele landet. Enkelte hubroegg har hatt svært høye miljøgiftnivåer, men fordi materialet er for lite er det vanskelig å si noe om betydningen av disse målingene.
– Bestanden av hubro er allerede hardt presset og den ekstra påvirkningen fra miljøgifter gjør at vi følger ekstra godt med, sier Hindrum.
I 1970-årene ble det forbudt i å bruke DDT i en rekke land i verden, Norge inkludert. Mindre bruk av miljøgifter har hatt mye å si for at bestandene av rovfuglene igjen øker.
Ny rapport
Siden 1992 har overvåking av miljøgifter i rovfuglegg vært en del av Program for terrestrisk naturovervåking (TOV). Tendensen i de siste rapportene har vist at verdiene av miljøgifter blir mindre og mindre, og det er også hovedkonklusjonen i den siste rapporten som ble utgitt i mars. Rapporten er utført av Norsk institutt for naturforskning (NINA) på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning (DN).
– Vandrefalken holdt på å dø ut i Norge og Sverige på 1960- og 70-tallet. Nå ser vi at bestandene øker over hele landet, noe som er svært gledelig. Dette henger sammen med bedringen i miljøgiftsituasjonen, sier seniorrådgiver Reidar Hindrum i Direktoratet for naturforvaltning.
Presset hubro
Artsfrender som hønsehauk, spurvehauk, tårnfalk og dvergfalk er også mindre påvirket av de «klassiske» miljøgiftene som DDT og PCB. Fortsatt er det usikkert i hvor stor grad rovfuglene er påvirket av «nye» miljøgifter som bromerte flammehemmere (BFR) og perfluorerte stoffer (PFAS). Det er imidlertid klare tendenser til at nivåene av BFR er på vei nedover. For PFAS må det mer kartlegging til før en kan konkludere med noe.
Situasjonen for rovfugler i Norge sett under ett er positiv, men det finnes unntak. Hubroen er rødlistet og bestanden ser ut til å ha gått kraftig tilbake over hele landet. Enkelte hubroegg har hatt svært høye miljøgiftnivåer, men fordi materialet er for lite er det vanskelig å si noe om betydningen av disse målingene.
– Bestanden av hubro er allerede hardt presset og den ekstra påvirkningen fra miljøgifter gjør at vi følger ekstra godt med, sier Hindrum.