Norsk fiskeforedlingsindustri kan gjenreises med ny teknologi, ifølge SINTEF-rapport. Ni av ti fabrikker er i dag nedlagt, og mye fisk går ubearbeidet ut av landet.
Forskerne Leif Grimsmo og Hanne Digre poengterer at både
sjø og land vil bli vinnere hvis Norge går for å bygge opp en
kompetanse- og teknologibasert fiskeindustri basert på
høykvalitets råstoff.
Foredling av hvitfisk sysselsatte tusenvis av mennesker langs norskekysten i de første tiårene av etterkrigstida. Men antallet fileteringsbedrifter i Norge har sunket drastisk – fra 100 på starten av 1970-tallet, til ti i 2012.
Også i de gjenværende filetfabrikkene er gullalderen over. Lønnsomheten er dårlig, fastslår SINTEFs rapport.
Rapporten er basert blant annet på spørreundersøkelser og dybdeintervjuer med aktører i bransjen. Men nettopp ut fra informasjon som er innhentet i dette prosjektet, konkluderer SINTEF også med at det går an å gjenreise en lønnsom fileteringsindustri på norsk jord.
Forutsetningen er at Norge satser videre på ny teknologi for fangsthåndtering i fiskefartøyene og automatisert produksjonsteknologi for foredlingsanleggene på land. På begge områdene er prosjekter alt i gang i Norge.
SINTEFs rapport er utarbeidet på oppdrag for Fiskeri- og kystdepartementet.
Bakteppet for rapporten er; på den ene sida at:
Norge har en økende produksjon av fryst sløyd og hodekappet hvitfisk som selges direkte ut av landet, og mye av verdiskapingen skjer i utlandet.
I følge Norsk Sjømatråd ble det totalt eksportert fryst torskefisk til Kina for 1,23 milliarder kroner i 2011. Dette tilsvarer en vekst på 21 % fra 2010.
På den andre sida at:
Inntjeninga er lav i hele den norske hvitfiskindustrien, med unntak av i salt- og klippfiskindustrien.
– Mange har spådd at det kun er et tidsspørsmål før alle fileteringsfabrikkene i Norge er nedlagt, sier SINTEF-forsker Leif Grimsmo, en av de to rapportforfatterne.
Men forskeren ser lys i enden av tunnelen.
I følge rapporten vil det være mulig å gjenreise en lønnsom foredling av ombordfryst hvitfisk i Norge ved å satse etter en tredelt oppskrift:
Markedsstyrt produksjon: Norge må utvikle en fiskeindustri som i større grad kan levere høykostprodukter til godt betalte og sterkt voksende markeder for sjømat, som for eksempel sushi-markedet.
Økt råvarekvalitet: Skal mål nummer 1 nås, må kvaliteten på det ombordfryste råstoffet heves på mange fiskefartøyer. Dette krever en annen behandling av fangsten ombord, og utvikling av automatiserte slaktelinjer for bruk på fartøyer er nødvendig.
Automatiserte fabrikker: Skal hvitfisk foredles på norsk jord i framtida, må også fabrikkene automatiseres. Fjerning av ryggbein og renskjæring av fileter er i dag arbeidskrevende operasjoner, som vanskelig lar seg forene med Norges høye lønninger.
sjø og land vil bli vinnere hvis Norge går for å bygge opp en
kompetanse- og teknologibasert fiskeindustri basert på
høykvalitets råstoff.
Foredling av hvitfisk sysselsatte tusenvis av mennesker langs norskekysten i de første tiårene av etterkrigstida. Men antallet fileteringsbedrifter i Norge har sunket drastisk – fra 100 på starten av 1970-tallet, til ti i 2012.
Også i de gjenværende filetfabrikkene er gullalderen over. Lønnsomheten er dårlig, fastslår SINTEFs rapport.
Rapporten er basert blant annet på spørreundersøkelser og dybdeintervjuer med aktører i bransjen. Men nettopp ut fra informasjon som er innhentet i dette prosjektet, konkluderer SINTEF også med at det går an å gjenreise en lønnsom fileteringsindustri på norsk jord.
Forutsetningen er at Norge satser videre på ny teknologi for fangsthåndtering i fiskefartøyene og automatisert produksjonsteknologi for foredlingsanleggene på land. På begge områdene er prosjekter alt i gang i Norge.
SINTEFs rapport er utarbeidet på oppdrag for Fiskeri- og kystdepartementet.
Bakteppet for rapporten er; på den ene sida at:
Norge har en økende produksjon av fryst sløyd og hodekappet hvitfisk som selges direkte ut av landet, og mye av verdiskapingen skjer i utlandet.
I følge Norsk Sjømatråd ble det totalt eksportert fryst torskefisk til Kina for 1,23 milliarder kroner i 2011. Dette tilsvarer en vekst på 21 % fra 2010.
På den andre sida at:
Inntjeninga er lav i hele den norske hvitfiskindustrien, med unntak av i salt- og klippfiskindustrien.
– Mange har spådd at det kun er et tidsspørsmål før alle fileteringsfabrikkene i Norge er nedlagt, sier SINTEF-forsker Leif Grimsmo, en av de to rapportforfatterne.
Men forskeren ser lys i enden av tunnelen.
I følge rapporten vil det være mulig å gjenreise en lønnsom foredling av ombordfryst hvitfisk i Norge ved å satse etter en tredelt oppskrift:
Markedsstyrt produksjon: Norge må utvikle en fiskeindustri som i større grad kan levere høykostprodukter til godt betalte og sterkt voksende markeder for sjømat, som for eksempel sushi-markedet.
Økt råvarekvalitet: Skal mål nummer 1 nås, må kvaliteten på det ombordfryste råstoffet heves på mange fiskefartøyer. Dette krever en annen behandling av fangsten ombord, og utvikling av automatiserte slaktelinjer for bruk på fartøyer er nødvendig.
Automatiserte fabrikker: Skal hvitfisk foredles på norsk jord i framtida, må også fabrikkene automatiseres. Fjerning av ryggbein og renskjæring av fileter er i dag arbeidskrevende operasjoner, som vanskelig lar seg forene med Norges høye lønninger.