Oppdatert: 23. juli 2012
På Regionalt planforum i Finnmark Fylkeskommune 22. August vil Statoil presentere to lokasjoner for mulig ilandføring av olje fra Skrugard-feltet; Veidneset i Nordkapp kommune og Markopp i Kvalsund kommune. I oktober vil operatøren velge en av disse som et landterminal-alternativ i den videre utredningen fram mot konseptvalget neste år. Dette i følge Petro Arctic.
- Det vi snakker om er en forenklet Sture-terminal; med lagerhall i fjell og omlasting til skip, sier Statoils informasjonssjef for oppstrømsvirksomhet på norsk sokkel, Ola Anders Skauby til Petro Media News.
- Vi har gjort en utredning og jobbet oss ned til to hovedalternativer for eventuell ilandføring. Disse skal presenteres på Regionalt planforum, og skal deretter ut på høring i de to aktuelle kommunene. Parallelt med dette, vil vi jobbe videre med å vurdere hvilket av de to som er det beste alternativet, og som i oktober vil valgt ut og konsekvensutredet, forklarer han.
- Valg av transportkonsept vil bli gjort i løpet av første halvår 2013, men før den tid skal det bores flere mulige prospekter i området.
Nye brønner kan avgjøre
Tidligere i sommer fortalte Statoils letedirektør for Norge, Gro Gunleiksrud Haatvedt, at operatøren skal bore fire nye prospekter i Skrugard-lisensen. Et av disse, Nunatak, har i likhet med Skrugard vist en dobbel flatspot på seismikken, og kan vise seg å "kommunisere med Skrugard;" det vil si at det henger sammen med Skrugard-funnet. Haatvedt ville ikke spekulere i hva dette evt. ville bety for størrelsen på de totale ressursene i Skrugard, men på bildet som operatøren presenterte på sitt leteseminar, har Nunatak omtrent samme utstrekning som Skrugard. Det kan være gode nyheter for Finnmark.
- Det er et kostnadsmessig gap mellom offshorelasting og ilandføring for omlasting, vi snakker tross alt om en rørledning på 260-270 kilometer. Jo mindre olje, jo mer økonomi er det i offshorealternativet; jo mer olje, jo mindre gap mellom alternativene, sier Skauby.
- Skulle vi finne mer, kan det påvirke valget av konsept sier han, med trykk på "kan."
Mer realistisk enn Goliat
- Dette er en del av utredningen rundt Skrugard/Havis-utbyggingen, og vil være aktuelt dersom det gjøres store funn av tilleggsreserver i den kommende borekampanjen, sier Arvid Jensen, styreleder i Petro Arctic, Nord-Norges største interesseorganisasjon for olje- og gassindustrien og offisielt leverandørnettverk for blant annet Snøhvit-, Goliat- og Norne-feltene.
Han oppfatter ikke utredningen som politisk skuebrød fra operatørens side, og mener det er adskillig mer realistisk at olje fra Skrugard/Havis kan bli ilandført, enn tilfellet var med Goliat.
- Goliatoljen ligger grunnere, har høyt voksinnhold og ville derfor vært mer energikrevende å føre i land enn det Skrugard/Havis-oljen er. Volumene var også betydelig lavere enn det som er tilfellet denne gang. Om de kommende boringene ikke kommer opp med noe, er en havløsning mest sannsynlig. Skulle de derimot påvise store reserver, er dette en løsning som kan være realiserbar, også økonomisk, mener han. At boringene ikke skjer før etter at operatøren i oktober har besluttet om ilandføringsstedene skal inn i den kommende konseptvalgstudien, tar han med knusende ro.
- Det ville ikke være første gangen at et konsept endres underveis. Vi skal også huske at Eni før den tid har boret sitt Salina-prospekt. Et eventuelt funn her vil også kunne sees i denne sammenheng, da Salina rent geografisk ligger slik til at det kan knyttes inn, sier han.
Vurdert før
Jensen kan videre fortelle at områdene som utredes er ikke nye i oljesammenheng.
- Veidnes i Nordkapp har vært oppe i diskusjonen før, og Markoppneset i Kvalsund ble blant annet vurdert den gangen Polarbase ble etablert.
Fakta om Stureterminalen:
Stureterminalen mottar råolje og kondensat fra Oseberg-området. StatoilHydro er operatør for terminalen. Rundt 80 prosent av naftaen og 60 prosent av propanen og butanen (LPG- liquefied petroleum gas) transporteres i Vestprosessledningen til Mongstad, mens resten eksporteres med skip fra terminalen på Sture.
Råoljeterminalen på Stura i Øygarden kommune mottar olje og kondensat fra feltene Oseberg, Ves-lefrikk, Brage, Oseberg Sør, Oseberg Øst, Tune og Huldra via en 115 kilometer lang oljerørledning fra Oseberg A plattformen.
Olje og våtgass transporteres fra Oseberg A-plattformen til Sture gjennom en 115 kilometer lang rørledning.
Fra høsten 2003 har Stureterminalen også tatt imot olje fra Granefeltet via Grane oljerør.
I mars 1998 ga departementet tillatelse til en oppgradering av Stureanlegget. Et fraksjoneringsanlegg, som har vært i drift fra desember 1999, prosesserer ustabilisert råolje fra Oseberg-feltet til stabil råolje samt LPG-mix. Produsert LPG-mix kan både eksporteres med båt fra terminalen og leveres inn i Vestprosessrørledningen mellom Kollsnes, Sture og Mongstad.
Kilde: Faktahefter norsk petroleumsvirksomhet 2000-2008
- Vi har gjort en utredning og jobbet oss ned til to hovedalternativer for eventuell ilandføring. Disse skal presenteres på Regionalt planforum, og skal deretter ut på høring i de to aktuelle kommunene. Parallelt med dette, vil vi jobbe videre med å vurdere hvilket av de to som er det beste alternativet, og som i oktober vil valgt ut og konsekvensutredet, forklarer han.
- Valg av transportkonsept vil bli gjort i løpet av første halvår 2013, men før den tid skal det bores flere mulige prospekter i området.
Nye brønner kan avgjøre
Tidligere i sommer fortalte Statoils letedirektør for Norge, Gro Gunleiksrud Haatvedt, at operatøren skal bore fire nye prospekter i Skrugard-lisensen. Et av disse, Nunatak, har i likhet med Skrugard vist en dobbel flatspot på seismikken, og kan vise seg å "kommunisere med Skrugard;" det vil si at det henger sammen med Skrugard-funnet. Haatvedt ville ikke spekulere i hva dette evt. ville bety for størrelsen på de totale ressursene i Skrugard, men på bildet som operatøren presenterte på sitt leteseminar, har Nunatak omtrent samme utstrekning som Skrugard. Det kan være gode nyheter for Finnmark.
- Det er et kostnadsmessig gap mellom offshorelasting og ilandføring for omlasting, vi snakker tross alt om en rørledning på 260-270 kilometer. Jo mindre olje, jo mer økonomi er det i offshorealternativet; jo mer olje, jo mindre gap mellom alternativene, sier Skauby.
- Skulle vi finne mer, kan det påvirke valget av konsept sier han, med trykk på "kan."
Mer realistisk enn Goliat
- Dette er en del av utredningen rundt Skrugard/Havis-utbyggingen, og vil være aktuelt dersom det gjøres store funn av tilleggsreserver i den kommende borekampanjen, sier Arvid Jensen, styreleder i Petro Arctic, Nord-Norges største interesseorganisasjon for olje- og gassindustrien og offisielt leverandørnettverk for blant annet Snøhvit-, Goliat- og Norne-feltene.
Han oppfatter ikke utredningen som politisk skuebrød fra operatørens side, og mener det er adskillig mer realistisk at olje fra Skrugard/Havis kan bli ilandført, enn tilfellet var med Goliat.
- Goliatoljen ligger grunnere, har høyt voksinnhold og ville derfor vært mer energikrevende å føre i land enn det Skrugard/Havis-oljen er. Volumene var også betydelig lavere enn det som er tilfellet denne gang. Om de kommende boringene ikke kommer opp med noe, er en havløsning mest sannsynlig. Skulle de derimot påvise store reserver, er dette en løsning som kan være realiserbar, også økonomisk, mener han. At boringene ikke skjer før etter at operatøren i oktober har besluttet om ilandføringsstedene skal inn i den kommende konseptvalgstudien, tar han med knusende ro.
- Det ville ikke være første gangen at et konsept endres underveis. Vi skal også huske at Eni før den tid har boret sitt Salina-prospekt. Et eventuelt funn her vil også kunne sees i denne sammenheng, da Salina rent geografisk ligger slik til at det kan knyttes inn, sier han.
Vurdert før
Jensen kan videre fortelle at områdene som utredes er ikke nye i oljesammenheng.
- Veidnes i Nordkapp har vært oppe i diskusjonen før, og Markoppneset i Kvalsund ble blant annet vurdert den gangen Polarbase ble etablert.
Fakta om Stureterminalen:
Stureterminalen mottar råolje og kondensat fra Oseberg-området. StatoilHydro er operatør for terminalen. Rundt 80 prosent av naftaen og 60 prosent av propanen og butanen (LPG- liquefied petroleum gas) transporteres i Vestprosessledningen til Mongstad, mens resten eksporteres med skip fra terminalen på Sture.
Råoljeterminalen på Stura i Øygarden kommune mottar olje og kondensat fra feltene Oseberg, Ves-lefrikk, Brage, Oseberg Sør, Oseberg Øst, Tune og Huldra via en 115 kilometer lang oljerørledning fra Oseberg A plattformen.
Olje og våtgass transporteres fra Oseberg A-plattformen til Sture gjennom en 115 kilometer lang rørledning.
Fra høsten 2003 har Stureterminalen også tatt imot olje fra Granefeltet via Grane oljerør.
I mars 1998 ga departementet tillatelse til en oppgradering av Stureanlegget. Et fraksjoneringsanlegg, som har vært i drift fra desember 1999, prosesserer ustabilisert råolje fra Oseberg-feltet til stabil råolje samt LPG-mix. Produsert LPG-mix kan både eksporteres med båt fra terminalen og leveres inn i Vestprosessrørledningen mellom Kollsnes, Sture og Mongstad.
Kilde: Faktahefter norsk petroleumsvirksomhet 2000-2008